Amerikansk fotball - nesten like fett som mulling?

Hei og hopp superblogg

En skarp lyd bryter den harmoniske stemningen i rommet. No offense, men vekkerklokka familien har skaffa meg høres ut som en flyalarm. Klokka er 7 om morran og jeg skal opp. Kvelden i forveien banka Wendy (min kjære vertsmor) diskret på døra mi får å informere meg om at hun nettopp hadde ringt fotball trenern og at jeg var hjertelig velkommen på trening neste dag.

Så her sitter jeg, litt småstøl og med litt vondt i ryggen etter en knapt 7 timer lang innføring i den Amerikanse utgaven av fotball. Det hele startet kl i 8 dag tidlig i det som så fint kalles weight rom. Der jeg ble introdusert for de forskjellige trenerne og fortalt at vi skulle bruke ca 1 time her inne på å trene litt grunnlegende styrke for så å gå på fotballbana for mer action. De kunne også informere meg om at navnet mitt var umulig å uttale. Jeg blir merga med en liten gjeng på 3 som dreiv med knebøy.

Vi tar den vanlige runden med hei og alt det der og jeg får enda en bekreftelse på at navnet mitt er umulig å uttale. Gutta har nesten gjort alle setta så jeg får bare tatt knebøy en gang, før vi haster videre på et par andre rare øvelser. Nå sitter sikkert du og tror at grunnen til at jeg har vondt i ryggen er at en eller anen overvektig neger ga meg en god velkomst til laget gjennom en litt drøy takling, men neida. Vondt i ryggen fikk jeg av det som må kalles ryggløft. Man står på to bein og bøyer seg ned med nesten rette knær for å så å løfte en vekstang opp med bare ryggen. Kanskje er dette en ytterst vanlig øvelse? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg fikk jævli vondt i ryggen.

Tia flyr inne med litt ymse forskjellige greier, men ikkeno bloggeverdig der. Vi beveger oss ut og sola slår meg midt i trynet. Etter et minuts rusling kommer jeg og fotballgutta fram til noe som minner om en garderobe. Alle har sitt eget skap hvor de har lagret 20 kilo med beskyttelsesutstyr . På 5 minutter forvandles det som først så ut som en skikkelig luguber gjeng, til en gruppe veltrente og breiskuldra fotballspillere. Jeg står bare der å vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Ja, du kan godt si at jeg muller. Heldighvis kommer main-treneren bort og meddeler at jeg om ikke lenge vil bli skikkelig uttstyrt jeg også.

Så trasker hele gjengen ned forbi fotballbana, til en anen fotballbane som er antagelighvis er en slags treningsbane eller noe sånt. Jeg, pliktoppfyllende som jeg er, følger bare strømmen og ender opp i midt i klynga. Treneren blåser i fløyta og mumler noe på engelsk. Alle bortsett fra meg later til å skjønne at mumling etter et langt fløyteblås betyr at man skal stille seg opp på rekker og begynne å tøye. Så jeg gjør det alle andre rundt meg gjør. Vi spretter litt frem og tilbake. Det var mer venting enn jeg hadde trodd. Man står støtt og ser på at andre folk gjør noe.

I all denne dautia, fikk jeg selvfølgelig en god del henvendelser fra gutter på min alder og du må ikke tro at de tar seg bryet med å finne på mange forskjellige spørsmål. Neida. De spør liksågreit om det samma hele gjengen. De spør stortsett om det er kaldt i Norge og om det er lov å røyke hasj der. Og de som ikke har noe å spørre om, spør rett og slett om noe de vet fra før av. Som f. eks U're from norway right? Men jeg skal vel ikke klage på at folk prøver å oppnå kontakt.

Det som på en anen side kan være ganske så irriterende, er når alle disse gutta kommer bort å skal være så jævli morsomme. Var en kis som gjentatte ganger kom bort og serverte meg en temmelig dårlig Borat imitasjon. At jeg ikke lo, var nok ikke et godt nok hint. For han kom tilbake gjennom hele dagen for å by mer på seg selv og sine talenter. Hvis man er ute etter trøbbel, virker det som om det burde gå ganske greit. Folk er generelt ganske klikke på hverandre. Hadde en litt spesiel episode her i dag. En av gutta kom bort og begynnte å legge ut om en kis jeg burde holde meg unna. Han hadde visstnok akk kommi ut av fengsel og spiste døde rotter som han jakta på sjæl. Det visste seg at sistnevnte sto på den andre siden av meg og han så ikke akkurat bli ut, skal jeg være helt ærlig. Jeg vet ikke om han som snakka om detta visste at han var der, men han prøvde da å ro seg i land, men det funka dårlig. Nok om det

Sån rent iddretsmessig var det ganske vanskelig å vite hva man skulle høre på. De tipsa jeg fikk fra trenerne var greie nok, men alle hadde lyst å gi meg sitt eget expertråd. Det er jo forsåvidt greit nok, men rett etter at jeg hadde fått et tips, kommer en ny kiis og sier at jeg ikke må høre på noe av det han sier fordi han suger geiteballer.

Etter 4 timers trening er det matpause og jeg finner meg en fin liten gjeng å sitte i, med relativt kule og greie folk. Det blir ikke å overdrive å si at jeg hakaslepp av å se hva de heiv i seg. Det logiske ville kanskje være å styrte 2 liter power up 14 mandariner og 18 proteinbarer, men hvis du tror det så tar du feil. De stappa i seg burger og brus og godteri og potetgull. PÅ TRENING! WTF? Samtaleemnene gikk stort sett i god gammaldags burning frem og tilbake og hvem som var dummest og jomfru eller ikke og hvem som hadde minst penis.

Etter en inspirende matpause bærer det av gårde igjen ut på fotabllbana. Denne økta var det mer action. Jeg fikk ikke være med på morroa siden jeg ennå ikke hadde skaffa med 20 kg beskyttelsesutstyr, men jeg får være med på kaste og løpeøvelser osv. Jeg suger jo selvfølgelig til alt. Har jo såvidt tatt i en sånn ball før. Men da det kom til kickinga ble det andre boller. De var kjempe imponert over at jeg på første forsøk kunne sparke ballen sånn nogenlunde rett fram. Og da jeg sparka ballen rett inn i det rare målet deres, kunne jeg høste full aplaus. Og alle ropte navnet mitt, eller Jeff som de fleste kaller meg.


Plutselig begynner det å regne og ikke mange minuttene etterpå hører vi et lite torden. Og da får alle panikk og begynner å løpe inn i garderoben. Da er treninga avlyst. Det er nemlig veldig strenge regler mot spilling i torden her i Ohio. Så der løper jeg jeg i regnet med 50 svette og over gjennomsnittlig tunge gutter inn i garderoben, hvor de da ikke dusjes. Det bare byttes klær. Så jeg pakker sammen sakene mine, sier hade til gjengen, tar på meg mine brand new blue shades, gjør en kort telefonsamtale og blir 5 min senere hentet av min kjære vertsmor. Litt av en dag.

Det var alt for denna gang folks! Feel free to leave a comment. Dere vet jeg elsker dere alle <3

Ærebødigst Sveincheese i USA