Mitt første Game <:-O

Vel kjære disipler. Da er det endelig på tide med et nytt særemne. I dag var jeg en tur borte på skolen og så på videoopptak av gårsdagens hendelser. Øvingskampen mot et random lag bestående av over 90 % av noen som uten rasistiske intensjoner kan kalles Afrikanske Amerikanere. I går møtte jeg opp 5 på kvart på 5 lokal tid. Jeg gikk ut av bilen og sa hadet til Wendy. Jeg gikk gjennom parkeringsplassen og til min overaskalse oppdaget jeg at det knapt var et par biler der. Vanlighvis finner man minst 20. Jaja.

Jeg runder hjørnet og er på veg inn i Field house da jeg får "Thoose glaces do NOT looke gay on you" slengt i trynet. Det er tydelighvis henvisst til mine uberfete blåe shades. Det er en liten gutt med rødblondt hår og fregner som snakker. Han var ikke spesielt høy. Nådde meg vel ca til nipelsa. Han står sammen med 3 andre på hannes størrelse. Alle kledd opp i fotball utsyr. De har nesten samme drakt som jeg bruker, bare en litt styggere utgave. "Thoose glaces do NOT loke gay on you" kommer det igjen fra den lille fyrstikken. Som om jeg ikke hadde hørt hva han sa. Hva faen er greia med denna lille kidden? Vil han ha trøbbel? Vel jeg er ikke her får å sette på plass små rødhårede yppfiser, så jeg går nærmere, løfter forsiktig på brilla og stirrer han 3 sekunder i øya uten å si no. Jeg kan se adamseplet hans flytte seg forsiktig opp og ne

d. Så uten forvarsel snur jeg meg og går og jeg kan høre han puste ut bak meg.

Vel inne i field house finner jeg ut at jeg er den eneste på min alder der og jeg ser ingen fra fortballaget. Bare noe som må være et lag fra en yngre aldersgruppe. Jeg legger fra meg mitt

nyvaskete utstyr og tar meg en tur ut og ser hva som skjer. Til min store lettelse ser jeg en av de feite linjemenna fra mitt lag stå å chille lenger bort. Han kan informere meg om at jeg har forvekslet 5:45 med 4:45 og at jeg er en time for tidlig. Jeg blar opp

iphonen og chillern litt i graderoben. Etterhvert som tia går dukker flere og flere kjente fjes opp. Jeg og et par mates finner ut at vi skal stikke ut på se på smårollingene som trener.

Da klokka endelig slår 5:45 begynner vi å ta på oss de velkjente kiloene med utstyr. Da alt er på, løper vi 2 og 2 ut på bana. Alleredet der kan vi skimte det andre laget som alt har begynt å varme opp. Trenern mumler et ellerannet jeg fortsatt ikke har skjønnt hva betyr, men jeg vet at det betyr at jeg må stille meg opp på en av rekkene og begynne å tøye. Vi kjører den vanlige oppvarminga uten større flauser. Men når vi er ferdig mumler igjen treneren noe og alle later til å vite hvor de skal henn. Jeg som ennå ikke helt har fått utdelt hva jeg skal være, prøver febrilsk

bare å mulle meg inn i en av de tre gjengene. Jeg stiller meg bakerst i rekka.

Trenern kaster ballen opp til førstemann i rekka og da tror du kanskje at det er nærliggende at han skal ta imot ballen. Neida, vollyball er visst hva som er tingen, for han gjør et slags fingerslag og slår ballen opp igjen. Ballen fortsetter bakover og anen lenger ned i rekka gjentar prosedyren. Dette gjentar seg enda et par ganger og plutselig er ballen på veg mot meg. Tusen tanker fyker gjennom hodet mitt. Skal jeg slå den opp igjen? Skal jeg ta imot? Jeg er jo tross alt bakerst i rekka. Jeg bestemmer meg for å ta imot, men angrer i samme sekund og slår. Resultatet blir noe som nærmest kan beskrives som et baggieslag. Og hvis du har sett en amerikansk fotball vet du at det ikke kan gå bra. Jeg treffer såvidt ballen og den detter i bakken. Et lite sekund blir det helt stille, før hele gjengen bryter ut i latter. Wtf are u doing fez? What the fuck are u doing here? U're not a fucking linebacker. Trenern viser meg hvor jeg skal være og alle ler litt til.

Når jeg da endelig er kommet meg på rett sted, er oppvarmingsøvelsene jeg skulle ha vært med nesten over. Jeg rekker bare å ta imot ballen en gang før det alle samles igjen. Da gjør vi et underlig ritual hvor alle løper sammen mot et midpunkt og takler hverandre så hadrt man kan

inni hverandre mens man skriker. Når alle er tett sammen, brøler man enda litt høyere før man løper fra hverandre igjen. Nå til sidelinja. Spillet skal begynne.

Vi starter først som offense og det tar lang tid før jeg får komme utpå. Jeg har på forhånd fått vite at når alle roper "POT" så skal jeg ut. Det skjer da ikke med det første, så når det ropes pot er jeg ikke helt klar. Jeg må spørre sidemammen om jeg skal ut nå. Til svar får jeg et rop

bestående av Ja og løp og et dytt på veg ut på bana. Jeg løper ut til posisjonen jeg er blitt fortalt at jeg skal spille. Jeg stiller meg opp og når jeg ser opp fra gresset kan jeg fastslå at jeg ser rett inn i øynene på en AfroAmerikansk gutt på ca min egen høyde. Bare at han er dobbelt så brei som meg. Antagelighvis fordi han har brukt dobbelt så mye tid både under vektstanga og på MacDonalds som meg. Denne søte gutten står ca en halv meter unna meg og ser på meg med øyne som bare kan si en ting. I'm gonna get you whiteyboy!

Skal være ærlig med deg her superblogg. Følte meg ikke helt vell der jeg sto. Dette kunne jo umulig gå bra. Quarterbacken roper ut noen farger og han ved min vesntre side kaster ballen mellom beina til kickern bak oss. Spillet er i gang. Jeg gjør som jeg er lært og bøyer meg drastisk til høyre og beskytter gappet mellom meg og han på min høyre side. Ballen sparkes. Jeg løper rett fram, setter min høyre skulder i brystkasse på den Afroamerikanske gutten som prøver å blokke meg. Jeg er forbi. Jeg ser ballen i lufta langt der framme. En av det andre lagets spillere har tydeligvhis funnet ut at det er han som skal ta imot. Jeg peiler meg inn mot han, øker tempoet til full spurt og gjør meg klar til å gi han århundrets største takling. Desverre er en av de andre på laget raskere enn meg til fots og jeg for ikke gjort annet enn å se på. Ballføreren går i bakken og jobben min er gjort. Selv om jeg ikke fikk gjort no gøy. Det blåses i fløyta og jeg jogger inn på sidelinja igjen.

Her står jeg igjen og ser alle de andre ha det gøy. Den ene harde taklinga etter den andre. Det går en hvis tid og jeg er utpå igjen, men får heller ikke denne gangen gjort noe som jeg anser som spesielt gøy eller for den del viktig. Første omgang er ferdig. Vi løper igjen 2 og 2 inn i field house hvor trenern roser oss for det som var bra, og roper og skriker for alt som var feil. Men han klikker ikke helt. Det er jo tross alt bare en treningskamp. Hele andre omgang sliter jeg hardt på benken. Jeg snur meg titt og ofte og tar en titt på den supportgjengen som har samla seg bak oss. Ser ingen cheerleedere noe sted. De møter visst ikke opp på treningskamper. I så fall som sevile. Kampen er over og det ender 20 - 20. Vi stiller oss opp og tar alle de blådrakta guttene i hånda og sier takk for kampen. Jeg skifter og kommer meg hjem.

10 timer befinner jeg meg igjen i garderoben. Her sitter vi for å se gjennom gårsdagens prestasjoner. Vi skal være der i 2 timer og analysere, så vi har bare tid til det vi til å gå igjennom det viktigste. I den katorigien kunne man tydeligvhis ikke putte de 2 minuttene jeg tilbrakte på banen, for jeg så ikkeno til meg selv.

Helsekost

Mens jeg skrev dette prestisjetunge innlegget tok jeg meg en liten matibit. Litt ordentlig amerikansk mat <3>

Senere i dag skal jeg på et eller annet i colombus, vet ikke helt hva det er, men de har lovt at det ikke er Shakespear. Takk til alle som leser. Det settes over middels stor pris på. Feel fre to leave a comment. Takk for meg.

Superhilsen Sveincheese <3